Da
dere ikke har hørt noe
fra oss gjennom K.S., vil vi
her sende dere en hilsen herfra
etter at vi er kommet i fullt
arbeid.
Reisen
over havet var en herlig tur.
Etter at vi hadde tatt farvel
med våre nærmeste
venner hjemme, og noen private
venner i Kristiansand S., la
vi ut på Nordsjøen
fra Kr.sands kai kl 10 om kvelden.
Etter en tur i frisk bris i
Nordsjen og Biskaiabukten, la
vi for alvor ut på selve
«blåmyra».
Vi
merket godt da vi kom på
andre siden ekvator, da ble
det «sommer» for
alvor. Underlig var det å
sette foten på land i
Sør-Amerika for første
gang. Mange gilde opplevelser
fikk vi fra første stund.
I Brasil var vi med på
mange møter i forskjellige
byer. Vi reiste nemlig gjennom
Brasil med buss til Paraguay.
Det var sørgelig at vi
ikke hadde anskaffet oss «nyrebelter»
for denne turen. Men det var
også strekninger med fin
vei. Med våre papirer
som emigranter ble alt ordnet
fort, ingen hindringer. Men
så hadde vi jo kall fra
misjonen, som før hadde
ordnet med det nødvendige
herfra. Ellers har jo de fleste
av våre venner fått
detaljerte opplysninger om alt
som er skjedd.
Arbeidet
på stasjonen her i Paso
er stort allerede, og det vil
bli vanskelig for oss å
etterkomme alle behov, når
Anna i disse dager reiser hjem
til en velfortjent ferie i gamlelandet.
Heldigvis har vi fått
tak i en innfødt evangelist,
men hvem skal underholde ham?
Dette skritt har
vi tatt i tro på at en
eller annen vil føle
sitt ansvar for å underholde
en evangelist her. For første
gang i fjor til skoleåret
begynte, hadde Anna en internatskole
med 9 skolebarn. Det er et stort
behov, da disse barna kommer
fra steder som ligger 8—12 mil
borte. Men også på
stedet her er mange barn som
kommer til skolen. Det var jo
derfor spørsmål
om vi kunne fortsette med denne
internatskolen, hvilket vi har
gjort i tro. Med to norske og
en innfødt evangelist,
blir det sikkert nok å
gjøre. Alle skal ha mat
hver dag, skole, fire klasser
i to skolerom som ikke er helt
ferdige, kveldskole 2 ganger
i uken, og møter søndag,
tirsdag, torsdag og lørdag.
Godt er det at vi har to flinke
indianerjenter til å hjelpe
til på kjøkkenet.
Med
det arbeid som er i gang her
trenger vi minst to lærerinner
på skolen, minst en sykepleierske
på hospitalet og noen
brødre til altmulig-arbeid.
Jeg håper vi tåler
det arbeidspress som vi kommer
til å få! —
Møtevirksomheten
er en oppmuntring. I det siste
er mange kommet fram og sagt
at de vil tilhøre Jesus.
Og flere tror vi er kommet igjennom
til frelse. De er flinke til
å vitne og be i møtene.
Lørdagene har vi spesielle
møter for dåpskandidater.
Det er gilde samvær. Ofte
er det riktig mange på
møtene. Hele stasjonen
og de nærmeste indianerfamilier
har nå elektrisk lys.
Takk til våre kjære
venner som har muliggjort det!
Gud signe dere alle som muliggjorde
at vi kunne ha med oss 10.000
kg av forskjellige ting hit.
Masse er nå allerede satt
i drift. Men sagen venter på
mannskap! Alt har vi fått
inn uten toll —.
Hospitalet
er ikke riktig ferdig ennå.
Men om en kunne få tid
til dette arbeid, så skulle
det gå fort. En spesiell
takk til våre norske venner
i Seattle. Gud signe dere alle.
Hospitalet er en vakker bygning,
og har allerede fått tjene
til mange sykes lindring og
helbredelse. Ja, overnatting
har vi også hatt. En syk
gutt, 12 år, nedbrutt
aldeles av malaria, var her
en uke.
|
|
Etter
at gutten fikk behandling, god
mat og åtte dagers opphold,
ble han som et annet menneske.
Og det er bare en mening om
ham, om han ikke hadde kommet
hit — — —.
Kandidatene
for Paso. Det
er med sårt hjerte at
vi tenker på våre
venner i Norge som bare venter
på å komme hit.
Det er lærere, sykepleiersker
og praktiske folk. Men hvem
skal sende dem? En laboratoriesøster
hjemme går og venter på
å få komme hit ut,
men — — ! Likeså lærere!
Hvem skal jeg sende, sier Herren.
Men han sier også: Hvem
skal sende! Må Herren
finne oss villige på alle
fronter, så ikke åpne
felter skal gå over til
mørkere hedenskap enn
det de når er i. Gud kaller
på deg her og nå!
Br.
Leonard Pettersens besøk
er blitt til rik oppmuntring
for oss og våre venner
—indianerne. Det var gildt å
hilse på vår kjære
bror, likeledes br. og str.
Byberg, som også er kommet
til Paraguay, og var med hit.
Takk, kjære venner forat
dere kom og for hva dere brakte
med dere. Må det bli riktig
fart i arbeidet på de
felter som i dag ligger mest
brakk.
I
påsken har vi hatt riktig
gilde samvær. Br. Leonard
Pettersen har fått en
god inngang blant vennene våre
— indianerne, — og de lo høyt
når vår bror uttrykte
seg på «guarani»,
nemlig: Ipora (vell og bra).
Om
ettermiddagen langfredag var
det som vanlig møte på
skolen. I ettermøtet
kom mange fram til forbønn,
deriblant trollmannen på
stedet her.
Hjelp
oss å be om at alle disse
kjære venner som i det
siste har gitt tilkjenne at
de vil tilhøre Jesus,
må bli stabile og nyttige
i troen.
Påskedag
kulminerte høytiden
med dåp kl. 14 og møte
i skolen etterpå. Også
på dette møtet
kom flere fram til forbønn.
Å, måtte Jesus møte
disse skogens sønner
med en herlig frelse. Det var
så gildt å snakke
med nevnte trollmann og høre
ham fortelle at «trollsakene»
hadde han kastet i elven, og
den store stokken, innhulet
som et stort trau som de pleier
å ha berusende drikke
i (chicha). Denne stokken skulle
jeg få kjøre hit
til stasjonen. Så har
vi store forventninger til våre
venner som ble døpt.
Et ungt ektepar. Br. Calito,
han som ble døpt, er
et godt evangelistemne. Be for
ham! Vi ser fram til den dag
når vi kan sende vår
første evangelist ut
på feltet.
Så
sier vi takk til br. Leonard
Pettersen for besøket,
og alle her ønsket ham
velkommen igjen ved håndsopprekning.
Likedan vennene Bybergs, takk
for besøket og velkommen
igjen. De har, som dere sikkert
kjenner til, opptatt virksomhet
her i Paraguay. En hjertelig
hilsen til alle våre kandidater
fra alle på møtene
og ellers her, de ønsker
dere alle velkommen. Motta denne
på «ramme alvor»
og kom snart!
Til
slutt sender vi våre hjerteligste
hilsener til alle våre
venner som er med oss i arbeidet
for indianernes frelse. Dessuten
kommer str. Anna Strømsrud
på besøk til dere
med ferske nyheter herfra.
Skulle
noen lese disse linjer og få
lyst til å hjelpe evangelisten
vår, så er vår
hovedkasseres navn: Kontorsjef
Peder Banken, Arneberg St. Solør.
Vi
er takknemlige for at dere fortsatt
husker oss i deres bønner! |