Arendal
(R. S.): En høytidsdag
av de sjeldne opplevde menigheten
Filadelfia. Arendal, søndag
den 13. oktober. Solveig Øyrås
fra Arendal ble nemlig innviet
til misjonær og reiser
allerede i slutten av denne
måned til Paraguay for
å tre inn i tjeneste ved
misjonens
nye
barnehjem i
Ypacarai, Asuncion. Hun har
tidligere vært syv år
ved Betania i Alta. Det vil
sikkert vise seg å være
en god forskole for henne i
den tjenesten hun nå er
kalt til.
Det
var en både stor og forventningsfull
forsamling som ble hilst velkommen
av forst. Arthur Andersen, da
formiddagsmøtet tok til.
Vi hadde også gleden av
å ha med oss både
misjonssekretær Hans Svartdal
og Sør-Amerika-misjonær
Oddmar Byberg. og begge fikk
rik anledning til å prege
festen.
Misjonskasserer
Nykvist innledet samværet
med Guds ord og bønn.
Guds
And var merkbart til stede og
forventningene var store da
Svartdal fikk ordet og leste
Paulus
sterke formaning og
hilsen til Arkippus: «Gi
akt på den tjeneste som
du har mottatt i Herren, at
du fullbyrder den,» Kol.
4, 17. Med stor kraft vitnet
han om Guds veldige storhet
og makt, og hans trofasthet
og grenseløse kjærlighet
hvori han kalte oss, ikke bare
til barnekår, men til
tjeneste i sin menighet for
å bringe ut budskapet
om frelse til all jorden. Evangeliets
rike kraft vil alltid understøtte
Guds kall i hjertet, virke troens
lydighet og gi visshet om nåde
og hjelp til enhver tid, under
alle livets forhold, slik at
tjenesten kan fullbyrdes til
hans ære og pris.
Det
er en stor tjeneste Gud har
kalt oss til. og det er en veldig
oppgave Gud har betrodd sin
menighet.
Et
budskap i tunger og tydning
gav rike løfter om Guds
nåde og hjelp til henne
som l dag skulle stadfeste sitt
ja til misjonens Herre for den
menighet som hun skal representere.
Etter
skriftlesning
av
de eldste og under
håndspåleggelse
og bønn, fant så
innvielsen sted. Det var både
høytid og alvor over
tunden, og Guds nærvær
var merkbart.
Solveig
takket til slutt menigheten
for all forståelse og
velvilje hun hadde møtt,
|
|
for
tillit hun var blitt vist, og
for det ansvar hun var blitt
betrodd ved at menigheten nå
sendte henne
ut. Hun håpet fremdeles
på
vennenes omtanke og framfor
alt forbønn.
Br.
Byberg understreket nettopp
dette behovet
og
takket til slutt Gud for samværet.
Søndag
ettermiddag var det menighetssamling
og stor tilslutning av venner
og kjente som var møtt
fram for å delta i avskjedsfesten
for str. Solveig. Menighetens
sang- og musikk-krefter gledet
oss igjen med sine rike innslag,
og et hilsningstelegram fra
str. Alma Halse til sin tidligere
medarbeider ble også opplest.
Etter innledning v/eldste I.
Wilhelmsen
fikk
misjonær Byberg
slippe til. Han gratulerte menigheten
med nyutvidelsen av misjonsarbeidet,
og uttrykte sin store glede
over at det nettopp var Paraguay
som fikk forsterkning. Barnehjemmet
står klart for åpning,
barna venter, det er arbeidshjelp
vi mangler. Med utgangspunkt
i Joh. 10. 14—16 talte Byberg
gripende om misjonens virke
for å nå fram til
den målsetting Jesus hadde
da han i lignelsen om hyrden
og fårene ville samle
alle til en hjord.
Også
misjonssekretær Svartdal
deltok i dette samværet
med sang og et tankevekkende
budskap fra en linje i Fader
vår, «Komme ditt
rike». Der hvor Guds vilje
skjer fullkomment, der er Guds
rike. Se utover verden, ikke
minst i Europa, hvordan grunnen
forberedes
for
Antikrist!
Men Kristi
brud gjør seg rede. Freds-fyrsten
kommer! Fredsriket skal etableres,
for profetordet skal oppfylles.
Et
nytt budskap i tunger og tydning
minnet oss igjen om alvoret
i tiden og nødvendigheten
av å tjene mens det heter
i dag. Guds løfter står
ved makt, hans trofasthet varer
ved.
Etter
en god bevertning ble ordet
gitt fritt, og mange nyttet
anledningen til å sende
med vår søster
gode ord og varme ønsker.
Str.
Solveig takket til slutt for
hyggelig fest og takket igjen
vennene for all godhet som var
blitt henne til del. En spesiell
takk brakte hun Gud for den
hjertefred og rike glede hun
hadde fått i eie siden
hun fikk gi et uavkortet ja
til hans kall til tjeneste.
Vi takker Gud for vår
søster og ønsker
henne Guds rike signing i gjerningen.
J.
H. |