Rapport fra 3. og 4. kvartal 1993

Når vi har  passert 4. kvartal, er vi kommet  halvvegs inn i  prosjektet. Og  det er  en avgjørende  fase for arbeidet. Derfor   trenger  vi deres forbønn,og støtte. Endringer som har  skjedd er  følgende: Henny  Marie  Rassmussen har reist  hjem, samtidig som Miriam (paraguaysk  sykepleier)  og  Alfredo har sluttet. De har begynt i Misjonens arbeid   blandt   indianere    litt lenger nord. Men resultatet er  at det blir mere på de gjenværende,

SKOLEN

Skoleåret  ble  avsluttet  sist   i oktober med  ca 89 eleve r. Av  disse må 18 elever  ta klassen  om  igjen. Lærerne  er  som  før: Noel, Sebastian, Eulalio og  skolestyrer Rosa. Hun skriver: Nå  har vi tatt  i bruk  det nye klasserommet og  har kjøpt  inn  nødvendig utstyr, bl. a. til kjøkken-avdelingen. Skolen  har fått lys. Likeså  står  skolehagen  full av grønnsaker. En  hel  del  barn   har kjøkkenhage   hjemme noe  som er nokså nytt her,

JORDBRUKSHJELPEN

Det  er  agronomen  som  står  for opplæring  av  elevene  i  skolehagen. De har bl. a. begynt med  oppaling av  et spesielt te-tre  (yerba) som kan gi endel inntekter. Tidligere lånte vi  ut frø til bøndene. Dette  har   de  levert   tilbake, og  blir  lånt  ut  igjen til andre. Men  dessverre  er  det  mange  som ikke holder sin del  av avtalen, noe som ødelegger for alle. Likeså  er  det  prøvd  å innføre kanin-hold, samt  en  annen   griserase  for  å forbedre kjøtt-produksjonen. De  fleste i  området  arbeider  på nærliggende stor-gårder. Der får de varer  på forskudd, og  mange har satt seg  i stor skyld. De får ikke stelt  åkrene   sine, og  det hele ender  opp med  lite  mat. Dette  er svært  uheldig, etter  som  arbeidet på  egen åker  ville  ha  vært mere lønnsomt. Men  de  prioriterer den daglige inntekten høyere.

SYKESTELLET

Som nevnt reiste Henny  Marie hjem. Vi takker henne så  mye. Mange fikk hjelp gjennom den tjeneste  hun utførte. Miriam ble  alene med  arbeidet, men dessverre så sluttet hun ved  nyttår, slik  at  det nå ikke  er fast klinikk-personell i Paso Cadena.  

I tillegg  har det  vært endel  uro blant   indianerne, noe  som  resulterte  i to ungdommer begikk selvmord, og  en  selvmordforsøk. Da  den føste  ble gravlagte var  mange  av indianerne fulle, og  en unggutt tar da gift i fylla, og dør.

Ellers  så har  det  vært  en vannkopp-epedemi med mange syke,

Stadig  reiser  de  til  hospitalet med syke  som en  ikke vet  hvordan en  bør behandle. Et  stort problem er  alle  som  ikke kan  betale for seg. Planen var at folk skulle  lære seg  å  betale  for behandlingene,slik de  må gjøre  når misjonen  er borte, men  det  er ikke  enkelt  å kreve av den som har lite,

Det  har  vært endel  kontakter med helsedepartementet  og undervisningsdepartementet angående   overdraging  av  endel  av  arbeidet, og kontaktene har vært positive,

MENIGHETEN

Menigheten  holder på  å bygge lokale. Til  nå har de holdt  til i det gamle skolehuset. Nå settes det opp en  kirke  like ved  skolen, men  på andre siden av  vegen. De er kommet omtrent i  takhøyde, og kan  begynne å legge sperrer. På grunn  av  for lite penger, går det  tregt med arbeidet .

Forøvrig står  vennene trofast med. Ved  nyttårstid   opplevde  vi  at frafalne kom tilbake, samboere  som giftet  seg og  noen som forbereder seg til dåp.

Ledende  elste  er nå  Eulalio Garcete. Han var tidligere forstander,

STUDENTHJELP

En av guttene  fikk en alvorlig infeksjon  som  ble   livstruende. Det resulterte  i at han ikke fikk tatt eksamen, men  kan gjenta  den i februar. To av  de andre  elever må  ta om igjen  eksamener. Fra  skolen  i Paso  har vi nå fått en jente og to gutter som vi vil hjelpe videre på skole. En  gutt  som er  ferdig  med 9. klasse, vil   gå  på  hjelpepleieskolen. En annen gutt som går  siste året på gymnas, vil bli lærer. Sykepleier-eleven  strøk  igjen til eksamen, og må dessverre slutte,

Med  andre  ord, så lykkes  det  for noen, og  andre   må  gi  opp. Disse unge  er framtiden, så  det  trengs virkelig  både  visdom for  å  lede dem, og forbønn for både dem og  de som veileder. Det er ikke helt  enkelt  å bevege seg  fra det  meget enkle liv i skogen  til å delta  i et  mere  moderne liv. For  noen  er det  nesten  som  fra å  gå direkte fra  vikingtiden  til vår moderne tid.                ,

FREMTIDSPLANER

Etter planen  skal arbeidet avsluttes i  Paso Cadena  ved utgangen av 1996, for å kunne gå til nye steder der  behovet er  større. Det er kommet  igang samtaler med  staten om overtakelse av  skole og klinikk. Be med oss om at disse  forhandlingene går godt. Indianerne  og folket  omkring  stasjonen ber oss bli. De er usikre. Men vi  har tro til Gud  for at han skal  hjelpe oss til å finne en god løsning. De  første  misjonærene kom hit i juni 1958. Nå  er det tid  til  å gå  videre til  nye steder der  hjelpen trengs mere. Det er   mange indianerkolonier   uten skole, sykehjelp og evangelisering. Men før den tid, kommer fam.Skretting  ut  igjen dette  året,og  tar sannsynligvis over etter oss.

I mars kommer Helge Bjørklund  (prosjekt-sekretær i PYM), Ingvald Skretting (misjonær)  og  Steinar Eikeri til Paso Cadena, Det skal  da være  en  ny  evaluering  av arbeidet. Og da blir vegen videre  staket ut.

Vi hilser dere med  Jakob 4:5-7: Men desto større er nåden han gir,. ,

Når  folk slutter  av diverse grunner, gjør  det  at vi  spør  Gud  et stadig spørsmål: Hvilke planer  har du Gud? Vi vil  vente på Han uten  å bli  motløse. Og  vi vil  lete etter de  som han har planlagt skal overta. Be med oss om dette. . . . Be  spesielt for indianerne i denne t iden!

Med  de  beste hilsninger  fra  oss alle!