- Bare et par år etter at menigheten ble grunnlagt, begynte pionerene å tenke på misjon. Dette var et bevis på at Gud hadde gjort noe i deres hjerter. De ønsket å bidra til at evangeliet skulle målbæres for fremmede folkeslag.

Det er menighetens tidligere misjons-kasserer og eldste, Petter Berg som sier dette i en samtale med Filadelfia-Nytt. Få kjenner menigheten som ham, etter 48 års medlemsskap. Nylig gikk han gjennom menighetsprotokollene for å gjøre seg enda mer kjent med menighetens misjonshistorie. Han har også selv gjort en reise til misjonslelter i Sør-Amerika.

- Odd Thoresen fra Skjeberg, var menighetens første misjonskasserer. Den første misjonær menigheten støttet, var Hilma Hermansen. Allerede i 1911 reiste hun ut til Sør-Afrika, og i samarbeid med misjonær Laura Strand, som var utsendt fra Filadelfia, Oslo, bygde de opp et stort arbeid på misjonsstasjonen New Heaven. De virket også en del i Swaziland, Hilma Hermansen var senere utsendt av menigheten i Kjælingen. Vår støtte opphørte i 1932, sier Berg.

- Men menigheten hndde så vidt jeg vet ett engasjement til før krigen?

- Ja, i det samme menighetsmøte der det ble gjort vedtak om å la støtten til Hilma Hermnnsen opphøre, ble det bestemt ut menigheten skulle støtte misjonær Erling Andresen etter beste evne. Han tilhørte Filadelfia, Oslo, men derfra hadde han ingen støtte. Det var pinsevenner i Canada som stod for det meste av underholdet. Han reiste ut i 1925 og giftet seg der ute med en dame fra Bergenskanten, Alvine. Filadelfia ble utsendermenighet for begge to.

Petter Berg forteller at de arbeidet blant indianere og katolikker i Argentina, med utgangspunkt i den menigheten i Buenos Aires, som Andresen hadde vært med og bygd opp. Han var en av pionerene i dette kjempelandet og viste seg å være en stor leder. Her hjemme hadde Marie Hiorthøi overtatt arbeidet som misjonskasserer.

Gunvor

Det skulle gå mange år før det virkelig ble fart på misjonsarbeidet. Midt på 50-tallet bekjentgjorde en ung søndagsskolearbeider sitt misjonskall, Gunvor Johansen. Sammen med Ruth Kjellås fra Trøgstad reiste hun ut til Brasil i 1956. Begge hadde Filadelfiamenigheten som sin utsendermenighet. Det var Petter Berg som kjørte disse i bil til Drammen med masse bagasje og sammen med flere så dem vel av gårde i passasjerskipet, D/S Borgund.

- Året etter traff de Trysilmisjonæren Bergljot Nordmoen og våre misjonærer ble med henne over til Paraguay, forteller Petter Berg. Langt inne i skogene, på det lille stedet Paso Cadena, ble det tatt opp arbeid blant indianerstammen Guarani. Etter at de selv fant bo i et lite, falleferdig hus, begynte de å samle indianerne under et stort tre. De lærte dem å lese og fortalte om Jesus, og gjorde mange gode gjerninger mot folket. Myndighetene gav dem etter hvert 10.000 hektar jord der de bygde opp skolehus og sykestue, og litt lenger inn på skogene en kirke av bambus. 4 år senere ble det grunnlagt en menighet der, og indianerne bodde trygt på stedet.

-og Josef

Etter den første 5-årsperioden traff Gunvor Johansen sin utkårede, Josef Iversen. De ble gift og dro sammen ut til Paraguay i 1962. Petter Berg forteller til FN etter å ha arbeidet en tid i Paso Cadena, brant de etter å bosette seg lenger sør i landet. Det ble Caacupe, men Josef med sin iver og evangelistgave var stadig på farten med bibelspredning og annet evangelisk arbeid. Dessuten stod han ansvarlig for byggingen av en misjonærbolig i byen.

Både Gunvor og Josef var utsendt fra Filadelfia, men venner i Båstad Pinsemenighet sendte i mange år midler til deres underhold.

- Hvem var misjonskasserer i denne tiden?

- Det var Josef Svartdahl. Han gjorde et godt arbeid for dem. Imidlertid falt det i min lodd å overta dette arbeidet etter Svartdahl. Det var noen interessante, men arbeidskrevende år, sier Petter.

Han nevner også at selv om Gunvor måtte ta mye tid til hjemmet, da etter hvert tre barn meldte sin ankomst der ute, Levi, Astrid og Heidi, deltok hun i møter hadde brevkurs der hun rettet og sendte tilbake.

- Gunvor lærte seg nemlig en del guaranispråk. Dessuten levde hele familien på de innfødtes nivå. Det er nok også en medvirkende årsak til at de er så elsket og respektert av paraguayerne.

Concepcion

Berg forteller at Iversens har virket flere steder i landet, blant annet også i Coneepcion, en utpost til modermenigheten i Asuncion. Virkefeltet for øvrig har vært Tobati, Atyra, Ypacarai og flere steder.

- I Concepcion traff de evangelist Marcos Moragas Sanches, som vår menighet underholdt i flere år. Han har endog besøkt oss her i Sarpsborg. Men et høydepunkt i min tjeneste som misjonskasserer, var en tur i 1977 ut til Paraguay for å se arbeidet. I 3 måneder var jeg der ute, sier Petter Berg og opplevde misjonærenes hverdag.

Astrid og Kjell Arne

Enda et ektepar i menigheten med kall til Paraguay meldte seg for menigheten, Astrid og Kjell Arne Johansen. Disse reiste ut til sin første periode i 1972. Da var deres sønn, David, bare noen måneder gammel.

- Hvor ble deres virkefelt?

- I menigheten i Pedro Juan Caballero trengtes ledelse. Astrid og Kjell Arne ble bedt om å gå inn i denne oppgaven. En leilighet ble gjort ferdig for dem. I 4 år nærmest, virket de her som sjelesørgere, forkynnere, evangelister og forstander. Vi hadde det hele og fulle underhold, sier Petter. Kjell Arne er god i språket, dessuten en sterk forkynner og bibellærer, så han ble også etterspurt andre steder. Blant annet vikarierte de for Jorunn og Lars Førland i Ypacarai.

- De hadde en periode til?

- Da var de på barnehjemmet i Ypacarai. Dette krevde full innsats av begge, både administrativt og som foreldre til stakkars foreldreløse barn.

Kjell Arne var også forstander i menigheten på dette stedet.

Astrid stod for innkjøp, skolegang og barnearbeid. Kjell Arne hadde bibeltimer også andre steder i landet, samt ledet bibelseminarer. Noen år var han også "president", det vil si den som overfor de paraguayiske myndigheter var representant for Norsk Misjon i Paraguay. Familien Johansen var i Paraguay da jeg besøkte landet, så det var inspirerende å se det arbeidet de selv stod midt oppi.

Anne Lise og Ole Johs.

- I 1974 fikk vi forespørsel om å påta oss underhold av Anne-Lise og Ole Johs. Jorud fra Trøgstad Pinsemenighet. Disse hadde ikke økonomisk evne til å sende dem ut, sier Berg. Ole Johs er agronom og påtok seg å ha ansvar for jordbruksarbeidet på EbenEzer misjonsstasjon og indianerkoloni, sammen med Anna Strømsrud, som var stedets administrator og hovedansvarlig. Selvfølgelig deltok de i det evangeliske arbeidet. Anne-Lise, som er sykesøster, arbeidet på stedets sykehus, som tilhører misjonen. I to perioder underholdt vi dem.

Familien Leonardsen

Brita og Tore Leonardsen, som flyttet til Sarpsborg i 1972 sørget for at Afrika kom på misjonskartet for alvor for Filadelfiamenigheten. Tore Leonardsen fikk anmodning om å tjene Gud i Zaire tre år før han reiste ut i 1974, forteller Petter. Men vi trenger alle tid på åndelige spørsmål og valg. Slik ble det også for Brita og Tore da de brøt opp fra trygge og gode forhold her hjemme, for å reise til Bukavu. Tore arbeidet ved lærer-skolen der og underviste studentene, ved siden av å delta i møtene som forkynner. Han er jo meget dyktig i fransk. Brita, som er sykepleier var til stor hjelp og velsignelse i dette arbeidet. Petter Berg forteller at Leonardsen etter mange år hjemme i Sarpsborg igjen reiste ut i 1989, da for ett år. Jørgen Hardang som sto som rektor og administrator for lærerskolen i Bukavu skulle reise hjem. denne oppgaven gikk da Tore inn i. Tidligere misjonssekretær har flere ganger uttrykt hvor nødvendig det er at vi utdanner kristne lærere til grunnskolen, der landets ungdommer blir undervist. Dette får også betydning for menighetene i Zaire. Med menighetsmøtets vedtak om en støtte fra menigheten på kr. 30.000 reiste våre venner og  deres 11 år gamle datter, Therese ut. Nå er Tore Leonardsen med i menighetens misjonsråd.

Andre oppgaver og tjenester

Petter Berg forteller at da han gikk inn i eldstetjenesten i 1983, overlot han misjonskassereransvaret til Mari og Jan Handelsby, en tjeneste som de med dyktighet og innlevelse fremdeles bekler.

- Vi har som menighet vært representert i arbeidsutvalget for Norske Pinsemenigheters Europamisjon i flere år. Etterat SUS-utvalget ble opprettet, med eget arbeid i Ukraina og Russland, ble vi i stedet representert der. I mange år var vi også representert i arbeidsutvalget for Sør-Amerika.

- Vi har vel også støttet andre misjonærer?

- Den første var som tidligere nevnt, Hilma Hermansen, som virket i Sør-Afrika. Olaug Stenersby fra Skjeberg, var utsendt fra Betania, Torsnes. Vennene i Varteig ivret for henne, og vi støttet henne i mange år. Hun arbeider fortsatt, enda hun er pensjonert, på Tessalia misjonsstasjon i Kenya, som sykepleier, som bokevangelist osv.

Gjennom Europamisjonen støttet vi evangelist Nikos Galatsianos i Hellas.

Astrid Myrvold (senere gift med Samuel Nilsen) gikk på bibelskole i Seattle og ble utsendt derfra til Paraguay for å hjelpe Gunvor og Josef. Vi støttet henne, og hun arbeidet på EbenEzer sammen med Anna Strømsrud, i Paso Cadena sammen med Gunvor og Josef og flere steder.

- Vi har støttet flere?

- Alf Somdal i Kenya, Gunnar Pettersen i Paraguay, Mirjam og Jan Smidsrød i Bolivia, Noomi Jensen i Spania og noe til Leonard Pettersen under en tid i Bolivia, samt Unni og Svein Lind i Kenya.

Tidligere er nevnt Marcos Moragas i Paraguay. Senere gikk denne støtten, som fremdeles virker, til en evangelistkasse i Paraguay, slik at mange nasjonale vitner får hjelp av den. Norske misjonærer der ute fordeler midlene. Nå har Aina Førland det ansvaret. Dessuten hjelper vi Cato Strand som virker i Russland.

Team Action

Petter Berg synes det er fint at unge kan engasjere seg i misjonen, og gjerne også "prøve kallet" og få føling med hva misjonsmarken er.

- Vi her i Filadelfia har jo vært svært aktive innen Team Action og sendt ut ungdommer og menigheten har stilt seg svært positiv til dette nye foretaket iblant oss.

I det første året hadde vi David Johansen i Sør-Afrika, Kent Bersvendsen i Bolivia og Cato Strand i Spania. Året deretter var Anita Strand i Sør-Afrika, Tage Pettersen i Hong Kong og Lise Jensen i Liechtenstein. I fjor var Maria Elena Johansen og Bjarne Tangen i Bolivia. I år har vi hatt Therese Hasfjord på Filippinene. Nå er Ida Charlotte Johansen på intensivkurset og forbereder seg på en foreløpig ukjent tjeneste.

Flere misjonærer

Filadelfiamenigheten her i Sarpsborg skrev misjonshistorie da vi for 2-3 år siden kunne sende den første norske misjonærfamilie til det gamle Sovjetunionen. Alvhild og Jan Wilbrink og de tre barna reiste til Dnepropetrovsk i Ukraina og gjør et strålende arbeid. De bygger menighet og gjør en kjempeinnsats for byens befolkning med utdeling av flere tonn klær fra Sarpsborg.

Og så har vi Danu og Namegabe Chiza Rubasha og barna i Zaire, der tilbakemeldingene er strålende. Disse fortsetter   sitt   engasjement   for NORAD, Direktoratet for Norsk Utviklingshjelp, til neste år. Dessuten arbeider Astrid Forberg Benitez ved den norske skolen i Paraguay og er ute sammen med sin mann, Simon og deres lille datter, Maria Elena, sier Petter Berg.