STARTSIDEN   VÅRE SIDER    MISJON    BOKPROSJEKTET   PARAGUAY   INDIANERNE   FILM   BILDER   SØK   LINKER   OVERSIKT   KONTAKT

 

Vårt Land 23. April 2010

 

Sprer menighetens DNA

 

Som leder av 100årsjubilanten PYM, vet Bjørn Bjørnø hva han er mest stolt av: Pinsevenner går nesten alltid direkte til de svakeste og de fattigste, sier han.

 

Åse Fredrikke Ree

 

BJØRN BJØRNØ
49 år, gift med Eva Helena Bjørnø, en sønn på 25 år og en datter på 22 år. Bor i Oslo. Var i pastortjeneste i fire ulike menigheter fra 1984 til 2006. Generalsekretær i De norske pinsemenigheters ytremisjon, PYM. Deltar på PYMs 100 årsjubileum "I all verden" i helgen

 

Ifø1ge generalsekretæren i De norske pinsemenigheters ytremisjon, PYM, misliker han tankegangen der misjon regnes som noe for spesielt interesserte. Misjon er hele menighetens oppdrag, sier han.

De ekskluderte. Hva av PYMs arbeid de siste hundre drene er du mest stolt av?
- Pinsevenner har nesten over alt gått direkte til de svakeste, de fattigste og de som er ekskludert fra det gode selskap i landene vi har jobbet i. Vi har gjort noe for enker og far!øse, og gitt mat til sultende. For eksempel går over hundre tusen barn i Kongo på skoler vi har vært med på å bygge opp, sier han og fortsetter: Ja, og nå kommer vel spørsmalet om hva jeg er minst stolt av, avbryter Bjørnø seg selv og ler.
- Helt riktig.
- Vi har ikke vært så strukturerte. Det har også vært for mye personfokusering. Jeg tror vi er svakere på dette enn andre misjonsorganisasjoner.

Jubileum. Hva gleder du deg mest til å få oppleve under helgens feiring av PYM 100 år?
- Å delta på ungdomsmøtet. Jeg skal ha et innlegg der. Det er kanskje litt flåsete åsi at det er det jeg gleder meg mest til, men jeg synes det er så moro å treffe unge.

 

 

3 KJAPPE
Hvordan kobler du best av? Ved å stå på ski eller løpe i Lillomarka.
Hva savner du fra tiden som pastor? Å være tett på mennesker i deres livsprosesser over måneder og år.
Hva ville du bli som barn? Politi.


Temaet for jubileumshelgens ungdomskveld er «Misjon og bistand - angår det oss?». Bjørriø sier han er opptatt av å styrke den globale bevisstheten som finnes blant mange unge.
- De vil engasjere seg, men vet ofte ikke belt hvilken retning de skal føre engasjementet. De unge må bli klar over at vi i Norge både er rike på materielle goder og at vi forvalter en åndelig arv. Bjørnø roser unges evner til å bidra til en bedre verden. Han sier hans egen generasjon er litt treig, og påpeker at voksne har mye å lære av unges g!ødende misjonsengasjement. Bjørnø nøler likevel med å oppfordre unge til å reise ut på første impuls.

Ikke for ung. En seksten ar gammel jente tok kontakt for en tid tilbake og lurte på om hun var gammel nok til å reise ut for å misjonere. Jeg svarte at hun egentlig ikke var for ung, men at det kan være lurt å få seg utdannelse og erfaring før en lengre tjeneste utenlands.
Dagens unge er bare et par tastetrykk, et visakort og en flybillett unna spennende misjonserfaringer i utlandet.
Noen ganger kan unge være litt vel kjappe på avtrekkeren, og reise av gårde uten særlige forberedelser. Da kan det bli lite som blir gjort.
Bjørnø legger til at det ikke er et problem å reise på misjonstur et par uker som sekstenåring. Det er i forkant av et lengre opphold som misjonær i utlandet at det er svært viktig å delta på misjonsforberedende kurs.
Balansen mellom det spontane initiativet og den erfarne Ľkompetansen ma være tilstede i misjonsvirksomhet.


Misjon av og på. - Er det mer tabu å si at man har et misjonskall nå enn tidligere?
Nei, det tror jeg ikke. Men begrepet kall benyttes i mer forsiktig grad av unge. Få unge tør å si at de skal være i livslang tjeneste. Det er i grunnen greit, for det er ikke noe mål å ha livslang ytremisjonstjeneste. Slik verden er blitt, har vi mulihgeter til å være mer fleksible i tjenesten. Bjørnø sikter til at misjonskall tidligere kunne bety femseks år i utlandet uten hjemreise.
Den verden vi lever i, gir oss anledning til a være engasjert i rnisjonsarbeid i kortere og lengre perioder. Det er vanlig å veksle mellom misjon i utlandet og perioder med arbeid eller studier hjemme.
Bjørnø påpeker at PYM vil og må jobbe hardt for å legge til rette for at unge, som vil prøve en kortere periode som misjonær, får muligheten til det.

 

De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM) startet i 1910.
PYM markerer 100 årsjubileet til Pinsebevegelsens rnisjonsarbeid i menigheten Filadelfia i Oslo denne helgen.
Markeringen har tittelen "I all verden" Over 1000 misjonærer er blitt sendt ut av norske pinsemenigheter. PYM har i dag rundt 100 misjonærer ute, og er delaktig i arbeid i cirka 50 land.
Kilde: Bjørn Bjørnø og www.pym.ekanal.no

 
Ytremisjon viktig. I 1øpet av de 22 årene Bjørnø var i pastortjeneste, merket han seg en tendens i flere pinsemenigheter. Ressurser ble flyttet fra ytremisjonsarbeid til lokalt menighetsarbeid. Det er ikke mangel på ressurser i pinsemenigheter. Derfor blir det feil å flytte ressurser fra ytremisjonsarbeid til lokalt menighetsarbeid. Vi kan få til begge deler.
Han sier det er både utfordrende og viktig åsørge for at ytremisjonsarbeidet ikke blir svakere.
Forplantning er nedlagt i pdss, og en hovedregel for menneskeheten: livet skal gis videre. Jeg tenker litt sånn om misjon også. Misjon er menighetens DNA. Vi må gi livet videre til neste generasjon, til de unådde. Dette er vart oppdrag.

Femtilapp Ok? - Misjonsengasjementet har dalt vesentlig de siste årene. Er du bekymret for fremtidens misjonsengasjement?
- Jeg er optimistisk, men det er en utfordring å snu trenden. Vi blir stadig rikere på materielle goder, og samtidig kanskje stadig fattigere på praktisk solidaritet overfor en verden som blir fattigere og fattigere.
Bjørnø finner et eksempel i folks kollektvaner. For 30 år siden ga folk en femtilapp eller en hundrelapp i kollekt. Det gjør mange fortsatt! Mange har anledning til å gi en tusenlapp uten å merke det på kontoen. Før ga folk noe de egentlig skulle ha brukt selv.

 

 

 

Copyright ® 2012 www.pymisjon.com