Den kjente del av Paraguays historie begynner med spanjolenes oppdagelser og erobringer av La Plata regionen i første halvdel av det sekstende århundre. Før den tid var disse områder guarani-indianemes rike. Denne før så mektige stamme av innlands indianere har ikke etterlatt seg mange data for historieforskerne, idet guaranikulturen ikke kjente til fonetisk eller hieroglyfisk skrift. Varige minnesmerker finner man heller ikke etter dem, da bygningene ikke var av varig art. Som nomadefolk var de stadig på flyttefot. Deres mange oppbrudd var enten forårsaket av dødsfallet til en «paterfamilias» eller de var på jakt etter nye marker. I dag regner man med at bare 2% av befolkningen er indianere.

nok med teknikk og sverd. Det trengtes også en åndelig faktor. Og denne faktor var det Romerkirken skulle bidra til under «pasifiseringen av Amerika» på vegne av Isabel av Spania. Hvorvidt de lyktes i denne misjon lar seg diskutere. Det første bispedømmet  som   ble grunnlagt i La  Plata-regionen var Asuncion. Det skjedde så tidlig som i 1547.

At den katolske tro så lett skulle la seg utbre har sin forklaring i den arbeidsmetode de katolske budbærere gikk etter. Urbefolkningen ble ofte stilt på valg: Sverdet eller korset! Hedenske guder fikk sine navn byttet med helgener, mens de hedenske fester ble patronal-fester i kirkens regi. Masse-dåp var ikke frukt av tro og omvendelse, men godkjenning av tilhørighet til moderkirken. Paraguays offisielle relgion er den romersk katolske, med en tilhørighet på ca. 95% av befolkningen. Allmenreligiøsiteten er for en stor del en blanding av helgentro og hedenske myter. All slags overtro florerer.

Evangelisk misjon

Evangelisk kristendom kom til Paraguay i 1889. Da drog den lek-anglikanske misjonær W. Barbrooke Grubb inn i det ugjestfrie Chaco-området som er blitt karakterisert som «det minst attråverdige område på hele kloden». Det tok 11 år før han og hans følgesvenner kunne snakke lengua-indianemes språk, og først etter 17 års intenst arbeid kunne den første indianer døpes. Det er nå ca. 1500 anglikanske troende i Paraguay.

 Ellers arbeider om lag 15 evangeliske samfunn i landet. De største er Mennonittene, Brødremenigheten, baptistkirken og pinsevennene (herunder flere sekter og retninger).

Stort sett har det vært sterk motstand mot evangelisk forkynnelse  fra  katolsk hold, ofte med direkte forfølgelse av de troende. Etter Vatikankonsil II har det imidlertid blitt en mentalitetsforandring, og de evangeliske nyter det landets lov gir løfte om, religionsfrihet så sant landets lover for øvrig blir etterfulgt og respektert. Er man blitt registrert som trossamfunn og har fått kulturdepartementets godkjennelse, kan man forkynne og utøve sin religiøse tro i hele republikken.

Pinsevekkelsen

Da pinsevekkelsen kom til Paraguay skulle den oppleve motstand både fra katolikkene og de evangeliske kirkene. All hets den har vært utsatt for har nok til en viss grad vært en medvirkende årsak til den isolering man kan ane fra pinsevennenes side overfor samfunnet og andre troende, selv om dette er i ferd med å bedres. I og med at det ikke lenger er «synd» med høyere utdannelse, når man folk fra andre samfunnslag enn de fattige. Enkelte er imidlertid redd denne form for «verdsliggjøring», og det manes til «bibelsk

hellighet». Ofte er forskjellig oppfatning av virkemåter og adiafora årsak til avstand mellom pinsegruppene.

Det var de svenske misjonærene Beda og Gunnar Svensson som brakte pinsebudskapet til Paraguay. Disse grunnlag Filadelfiamenigheten i Asuncion i 1939. Menigheten har flere utposter, og ledes av nasjonale brødre. Forstander er Juan Osorio Alderete. Menighetens medlemstall er ca. 520.

Ellers er hovedstadens menighetsliv preget av flere pinseretninger, bl. a.  fra USA, Puerto Rico og Brasil. Assemblies of God begynte arbeid i Asuncion i 1954. De har nå 10 menigheter i hovedstaden og 6 utover landet. Samlet medlemstall er ca. 1000. De driver et bibe-linstitutt med 20 elever og har korrespondansekurs i flere trinn. Ukentlige TV-sendinger foregår i Asuncion. 2 misjonærfamilier og 15 nasjonale vitner og pastorer virker på landsbasis.

PYM - Norske pinsevenners misjonsarbeid i Paraguay begynte i 1952 ved Bergljot Nordmoen ( senere gift med Olav Norheim). Hun virket da mye i Nord-Paraguay. I 1957 begynte arbeidet blant guarani-indianerne i Paso Cadena av Bergljot Nordmoen, Gunvor Johansen (senere gift med Josef Iversen) og Ruth Kjellås (død). Flere misjonærer har virket i Paso Cadena i kortere eller lengre tid. Det drives nå menighetsarbeid, skolearbeid og sykearbeid blant indianerne. Arbeidet ledes for tiden av Gunvor og Ingvald Skretting og Aslaug Hjelpedal.

Caacupe. Arbeidet i denne erkekatolske byen ble begynt av Gunvor og Josef Iversen. Disse ble nylig avløst av Kitty og Knut Asplund. Menigheten ble stiftet 27. mai 1979.

Evangeliesenteret holder også til i Caacupe, ledet av Inger-Johanne og Inge Bjørnevoll. Studio for opptak av radioprogram ble innviet 22. okt.  1977.  Det sendes ukentlige program over 4 lokale radiostasjoner. Flere brevkurs tilbys.

Ypacarai. Jorunn og Lars M. Førland startet barnehjem i 1968. Hjemmet har nå 20 barn og unge, og er ledet av Astrid og Kjell A. Johansen som også står for menighetsarbeid i byen. Menigheten har eget lokale.

Atyra. Det drives menighetsarbeid ved Berit og Torstein Tørre, som også er intematforeldre  på  den norske skolen. Menigheten har eget lokale. Skolen for misjonærbama drives i lokalitetene til den tidligere klinikken som i sin tid ble oppbygget ved Gerda Årdalen og Asta Hadland. Klinikken ble nedlagt da myndighetene begynte klinikk i Atyra. Lærere ved skolen er Gerd og Alf Hjelpdahl og Astrid Forberg.

Yby-Yau (Eben-Ezer). I forbindelse med NORAD administrerer misjonen indianerkoloni med ca. 30 familier. Det drives klinikk med fødestue, samt sagbruk. Initiativtaker og leder gjennom flere år har vært Anna Strømsrud. I 1978 ble det også innviet skole for indianerne i kolonien. Gunvor Westgård er nå leder for koloniarbeidet, ellers ventes Eva og Candido Figueredo og Henny Marie Rasmussen.

Det er egen menighet i Eben-Ezer med flere utposter. Menigheten har eget lokale, og består av paraguayere, brasilianerne og indianere.

Menighetene som har tilknytning til norsk misjon har felles registrering med ca. 250 medlemmer.

I Sør-Paraguay er det også en Filadelfiamenighet med flere utposter. Denne har sitt sete i Encamacion, og har et medlemstall på ca. 350. Bruno Müller ledet dette arbeidet inntil sin død i 1977. Da var han også forstander for Filadelfiamenigheten i Asuncion.

Gruppen av karismatiske katolikker vokser stadig i Paraguay. Fra ledende katolsk hold forsøkes det å få denne strømmen inn i katolsk mønster, mens en større gruppe har dannet egen menighet hvor de også praktiserer troende dåp.

Fra avstand til enhet?

Et ønske for framtidens pinsevekkelse i Paraguay måtte være mer koordinasjon og enhet, til tross for eventuelle ulikheter. Vi er tross alt lagsbrødre, og ikke rivaler. I steden for å arbeide som om andre pinseorganisasjoner ikke eksisterte, kunne arbeidet til de enkelte retninger forsterkes, ved felles respekt og hjelp. Pinsebevegelsen i Paraguay er i sterkt behov av pinsevekkelse !