Den 28. April
dro Rudolf alene til Paraguay,
for å være der til
den 15. mai. Hensikten var å
møte prosjekts-ledelsen
for bokprosjektet, samt besøke
menighetene..
Det er alltid
hyggelig å komme til Paraguay.
Den første helgen besøkte
jeg først kirken i Lambare
hvor Kjellaug Palma Sjølund
arbeider. Dette er et nytt arbeid
like sør for Asuncion.
De har et nytt lokale. Det var
kjekt å møte kjente
og ukjente venner i denne nye
forsamlingen.
Samme dag
besøkte jeg vennene som
bor i området hvor vi
bodde i 2005 - 2007 (Roque Alonzo
de Santa Cruz). Vi fikk en flott
dag sammen.
Den første
uken var det møter på
prosjekt-kontoret, og vi fikk
gjennomgå viktige ting
i arbeidet. Det er interessant
å arbeide sammen med personalet.
Alle er kristne, og de gjør
en skikkelig og profesjonell
jobb. Lederen, Almidio Aquino
er språkforsker og Dr.
teol.. De andre har spesialutdanning
i forhold til de oppgaver de
har, og flere har høyere
utdanning.
Onsdagen dro
vi sør-østover
til Paso Jovai i Guaira-fylket.
Der ble det avviklet et en-dags-seminar
for mbya-indianer-lærere.
NORAD-prosjektet dreiser seg
om utvikling av skolebøker
for indianerskoler, samt å
gi en pedagogisk støtte
og opplæring til lærerne.
Dette gjør jo at vi får
en helt spesiell kontakt med
indianerne.
Jeg var en tur
på Bibelskolen som ligger
like utenfor Asuncion. Den eies
av de tre Filadelfiamenighetene
som har Skandinavisk bakgrunn.
Her støtter vi tre ungdommer
fra indianer-menighetene (bildet)
Skolen har et formiddagskurs
med noen få elever. Et
kveldskurs har flere elever,
samt at de på desentraliserte
kurs er omkring 70 elever. Økonomien
setter grenser for driften.
Det er ønskelig med flere
stipender til elevene. Å
utdanne morgendagens pastorer
/ ledere er utrolig viktig,
både blant mestisene og
indianerne, så dette ønsker
vi virkelig å støtte,
og utvide.
Fredag dro jeg
til Curuguaty. Det er svært
trivelig å treffe vennene,
så det ble besøk
rundt omkring. Og vi opplever
at gleden er gjensidig. Indianermenigheten
har det siste året hatt
en vanskelig tid, men jeg ser
at de har evnen til å
ta tak i det som er vanskelig,
og gjøre noe med det.
Men slike vanskelige tider,
etterlater seg også mange
venner som trekker seg tilbake.
Det er trist.
Filadelfia-menigheten
(mestisere) i byen Curuguaty
har hatt en ganske stor økning.
Men så dukket en person
opp som ville danne en egen
menighet i byen. Han hadde endel
familie som gikk i Filadelfia.
Ettersom familiebånd er
sterke, dro flere med ham, noe
som skapte vansker. Men pastoren
var optimistisk, ettersom andre
kom til tro, og fylte tomrommet.
Lørdag
dro jeg sammen med Sergio -
leder for indianermenigheten
- for å besøke
noen menigheter. Først
stanset vi i Naranjito. Her
ble det i 2008 bygd en liten
kirke, og vi kom dit på
årsdagen for bygget. Der
skulle være "stor-helg"
med forkynnerbesøk og
bryllup. Vi fikk bare være
sammen med dem på formiddagen.
Vi samlet oss under et tre,
og sang sammen. Det er flott
å høre igjen de
typiske rytmene som brukes her.
Og sangene kan de utenad.
Deretter dro
vi til Paso Cadena. Vi dro på
besøk i hyttene rundt
omkring, og gjensynsgleden er
tydelig, både hos de troende
og andre. Vi har bodd her i
mange år, så vi
har nokså dype røtter
på stedet.
På lørdag
kveld var vi sammen med vennene
i "gamle-kolonien".
Etter en konflikt, er de blitt
enige i å samles på
to steder, og etter hvert forenes
igjen. Det gamle lokalet var
ganske fult av barn og voksne.
Noen av "de gamle"
fra vårt tid var der,
men det er tydelig at en ny
generasjon vokser opp. Vår
bønn er at de skal ta
opp arven etter de første
kristne, og føre den
videre.
Søndag
formiddag var vi samlet i kirken
i Tekoha Pora. Det er Martin
Fernandez som er leder. Her
var en annen flokk samlet. Men
det var fint å samles
omkring Guds Ord.
Det er jo tydelig
at indianer-menigheten enda
trenger vår støtte.
Ikke nødvendigvis med
en konstant tilstedeværelse.
De trenger at vi kommer på
besøk, forkynner Guds
Ord, lærer og støtter
dem i arbeidet.
I påfølgende
uke hadde prosjektet to seminar
for indianer-lærere. Først
var det samlet ca 180 lærere
i Curuguaty. Det var Almidio
og Miriam fra prosjektet som
underviste. Her ble det vist
fram handarbeid, plantemedisin,
og det ble sunget og danset
på tradisjonelt vis. Å
organisere et så stort
seminar er krevende, så
hele personellet fra prosjekt-kontoret
var med på turen.
Påfølgende
dag var det seminar i en ache-koloni.
Her var en mindre flokk lærere,
noe som gjorde undervisningen
enklere.
Jeg fikk da tid
til å besøke noen
venner i Villa Ygatemi. Her
er en menighet i selve byen,
samt en i en nærliggende
indianer-koloni. Menigheten
i byen fungerer tydeligvis godt.
De siste dagen
fikk jeg oppleve 200-års-feiringen
for frigjørelsen fra
Spania. Det var en fargerik
og morsom feiring, med opptog,
dans og konserter rundt omkring
i sentrum av Asuncion. Selve
nasjonaldagen er den 14 og 15.
mai, men feiringen skal vare
hele året, med et klimaks
denne helgen. Det ble dermed
mange turer på byen. På
bildet ser du regjeringsbygget
pyntet til fest. Her kan du se
mange bilder fra feiringen (+
tekst for den som forstår
spansk).
Så vil
jeg takke for trofast støtte
til arbeidet i Paraguay. Uten
denne støtten, ville
det være svært vanskelig
å gjennomføre arbeidet
blant indianerne, både
i menigheten og i prosjektet.
Med vennlig hilsen
|
