Besøk i fengslet TACUMBU IGLESIA LIBERTAD Frihetens menighet)

Søndag 13. November var jeg med på et interesant møte. Sammen med Almidio Aquino (lederen for bokprosjektet) dro vi til det berømte fengslet TACUMBU på sørsiden av Asuncion. Vi skulle være med på et møte der. Vel framme i fengslet, ble vi møtt av skikkelig tøffe vakter. Vi måtte gi i fra oss dokumentene, og ble sjekket, og passerte så gjennom flere gitterdører. Lenger inne stod en flokk menn med røde jakker. Det var menighetens vakter, og Almidio sa at vi måtte gå i mellom dem. I en stor hall lå det folk innhyllet i ulltepper, og andre vandret hvileløst omkring. Det var nyankomne, som ikke hadde fått seg plass inne. Det som ventet dem, er et overfylt fengsel, med mer enn 3000 innsatte. Miljøet er svært farlig.

Litt innover paserte vi en katolsk kirke, og noen var samlet der. Like bortenfor lå den evangeliske kirken, La Iglesia Libertad (Frihets-kirken). Etter hvert fyltes kirken med opp til 300 - 400 menn. Møtelederen var en morder, og han som ba for ofret, var en tidligere Universitets-professor, som nå var morder, og hadde vært i fengsel i 10 år. Det var underlig å sitte sammen med disse mennene med en så trist fortid...og for mange, en vanskelig framtid. Det var mye lovsang, og ettersom jeg satt like foran høytalerne, var det en øredøvende lovsang!! Det var en stor intensitet i både sangen og bønnene. Jeg fikk komme med en hilsen, og Almidio prekte.

Her kan du se et par filmer fra Youtube fra et møte i kirken:

Det har lenge vært et evangelisk arbeid i fengslet. En av pastorene er gift med Davids (min svigersønn) søskenbarn. Etter hvert fikk en bygge opp en egen pavillion for de som oppførte seg bra, og spesielt for folk som ble kristne. Her gis det bibelundervisning, og det er skolegang på mange nivåer. I tillegg er det forskjellige verksteder. Omkring 400 personer bodde i dette området.

Etter møtet fikk vi se det området hvor de kristne bodde. Det var overraskende rent og ordentlig. Her er ikke tillatt å røke, eller ruse seg, og disiplinen er god.

Utfordringen er når de får igjen sin frihet. Å ha Tacumbu som siste adresse gjorde det nesten alltid svært vanskelig å få arbeid, og eller bli akseptert i samfunnet.

Tilbake til innholdslisten