KJÆRE
VENNER!: GUDS RIKE FRED!
"Hans
navn skal bli til evig tid;så
lenge solen skinner,skal Hans
navn skyte friske skudd.og de
skal velsigne seg ved ham; alle
hedninger skal prise HAM salig.
Sal 72: 17
Så
er vi kommet så langt
at vi kan sende vår femte
Julehilsen herfra Paraguay.
Og nå ved disse juletider
skinner solen virkelig både
intenst og lenge, og selv om
det iblandt kan være noe
ubehagelig, så har
det jo også et løfte
i seg: Hans navn skal skyte
friske skudd. Samtidig står
palmene med sin store, gule
blomst, og også det forteller
at den rettferdige skal også
spire og gi frukt!
Vi
håper nå at alle
våre kontakter har fått
hørt kassetten vi sendte.
Selv om det ikke var "Hi-Fi",
så håper vi at det
ga et nytt innblikk i arbeidet
her.
Siden siste
brev, har det vært en
nokså opprivende tid.
Som vel de fleste vet, døde
min (Rudolfs) far, og det var
jo at sjokk, for han var bare
57 år, og i den anledningen
var jeg ca l0 dager hjemme i
Bodø. Jeg vil hermed
få takke dere som hjalp
oss, og meg med reisepenger.
Likedan var det mange som ga
en gave til misjonen, istedet
for blomster, og jeg vil også
benytte anledningen til å
takke dere. Men det er nokså
ubegripelig at min far er flyttet
hjem, for han var jo en SÅ
god støtte også
for oss her, dog så har
han det jo bedre hjemme hos
Herren.
Da
jeg reiste fra Norge den 11
oktober, hadde jeg følge
med svigerfar og svigermor (Gunvor
og Reidar Ursin), samt fam.
Førland, og det er jo
trivelig for oss å ha
noen av
våre sammen
med oss her. Gunvor hjelper
Brit-Lajla med diverse arbeid,
og Reidar tar seg av mange praktiske
oppgaver på stasjonen.
I oktober har de to største
barna vært sammen med
oss, og da har Brit-Lajla undervist
dem, men nå er de tilbake
på skolen, og blir der
til sommerferien begynner 16.
desember.
I
tiden fra september har møtene
fortsatt som tidligere.3 stykker
bøyde seg en søndag
formiddag, og vi er spente på
om de virkelig fikk tak i frelsen
(for det er jo på fruktene
en ser det!). |
|
Fremdeles
er det møtet søndag
ettermiddag som er best besøk,
og alltid er det ikke-troende
tilstede. På utpostene
er del mindre forsamlinger,
men også der kommer folk
igjen, og viser interesse, og
det gir jo håp om resultater
også.
Den
13.november var det skoleavslutning,
og til festen hadde barna forberedt
sanger, dikt, bibelvers o.l..
Lalo talte til folkett,og det
ble servert boller, honningskaker
og saft til alle - omkring 200
stk.-. Til slutt var det diverse
leker for barna, så det
ble jo en fin avsluttningsfest,
Uheldigvis
så ble kona til Joel syk
like før - sannsynligvis
et lite slag -, så de
ble kjørt til nærmeste
by hvor deres sønn bor.
Dermed er det noe usikkert om
Joel kan fortsette til neste
skoleår, men vi håper
hun kommer seg slik at de kan
fortsette enda et år.
I
skrivende stund er vi kommet
til Atyra, og på turen
nedover var vi så uheldig
å få ødelagt
noe i girkassen på bilen,
så den står nå
på verkstedet, og blir
vel å bruke opp de pengene
jeg fikk med fra Norge. Vegene
er en voldsom påkjenning
for bilene, så det blir
nokså dyrt med bil, men
det er jo den eneste måten
vi har til transport.
Ellers
så har vi endel syselsettingsarbeid
for indianerne, og nå
blir det etter hvert sådd
ca 150 mål mais, og vi
håper at høsten
vil dekke atgiftene. Det er
et stadig probiem for folk å
få seg arbeid. Dog mener
vi at det ville ha vært
bedre for dem å dyrke
egen åker, men mange evner
ikke å drive jorden slik
at de kan leve av den.
Med
dette vil vi runde av denne
lille hilsnen, og vi vil takke
enhver menighet og enkeltperson
som har hjulpet oss i året
som er gått. Må
Herren velsigne dere rikelig
igjen!
VI
ØNSKER DERE EN VELSIGNET
JULHØYTID, OG ET GODT
NYTT ÅR!
Gunvor
og ReiDar Ursin hilser også
til alle kjente!
Med
hilsen
Brit-Lajla
og Rudolf
|
