Lytter for å veilede

 Allsidig.
Svein Jacobsen tilbrakte barne og ungdomsår i slalåmbakken på Oppdal, sammen med blant andre Erik Haker og Håkon Mjøen. Idrett var viktig for unggutten, som også fant seg til rette i pinsebevegelsen.

Jeg er tredje generasjons pinsevenn. Hjemmet vårt sto alltid åpent for predikanter og misjonærer. Derfor hørte jeg tidlig om misjon.

I menigheten på Hønefoss, der familien bodde fra Svein Jacobsen var 14, var det et stort ungdomsmiljø der unggutten møtte utfordrende forkynnelse om misjon.

Afrika.
- Allerede mens jeg gikk på gymnaset hadde jeg klare tanker om et kall og tjeneste i Afrika. Heldigvis hadde hun jeg ble gift med samme tanker. Vi gikk på bibelskole sammen både i Oslo og England før vi dro til Swaziland sommeren -74.

Der bodde ekteparet, og etter hvert fire barn, i tre perioder på til sammen ti år.

Slik ble Jacobsen kjent med noe av det han skulle komme til å arbeide med etter at familien hadde returnert til Norge for godt i 1989. Som sentralt ansatt i PYM sendte han i fjor ut brev til mer enn 500 tidligere misjonærbarn, med beklagelse på misjonens vegne til de som hadde hatt en vanskelig oppvekst knyttet til uteopphold eller hjemkomst.

Barna våre måtte bo på internat, så vi har kjent på smerten i en slik situasjon. Heldigvis kunne vi hente barna i helgene. Men vi vet at datteren vår, som er eldst, opplevde det vanskelig i perioder. Hun måtte først av gårde, og etter hvert som brødrene nådde skolealder, følte hun ansvar for dem også.

Dessuten tror jeg det var lettere å være gutt der ute. Gutta sparket fotball og klatret i trær sammen med afrikanske jevnaldrende. Jenter har større behov for nærhet til venninner de kan dele med. På den norske internatskolen våre barn gikk var det få elever og de fleste var gutter. Ekteparet Jacobsen deltok i arbeidet på en stor misjonsstasjon den første perioden. Han administrerte, hun var helsearbeider.

De var unge, og hadde krefter til å stå på i arbeidet med bibelskole, realskole, klinikk, fødestue og 16 utestasjoner, med en rekke bygninger som skulle vedlikeholdes.

Bibelskole.
I de to neste periodene var oppgavene hovedsakelig knyttet dl en treårig bibelskole.

Selv om vi trivdes i tjenesten og tror vi var på rett plass, ble vi ikke spart for prøvelser. Jeg ramlet ned fra kirketaket. Til alt hell ble bare en hæl knust. Anne-Kristin ble rammet av hjernehinnebetennelse og var svært syk.

Da familien reiste hjem for godt, var det på grunn av barna og deres skolegang.

- Har du lagt Afrika helt bak deg?

Kallet mitt er å stå til tjeneste for Guds hensikt og å gå inn i oppgaver jeg opplever han legger til rette for. Kallet er ikke primært knyttet til Afrika eller Norge. Men jeg blir nok aldri helt ferdig med Afrika, selv om jeg bor i Norge.

Idrett.
Idretten står fortsatt hjertet hans nær, selv om den nå foregår på mosjonisters vis. Om sommeren går sjelesørgeren gjerne i fjellet med fiskestanga si.

Om vinteren går han på bortoverski, og ser hopp på TV når nevøen Anders Jacobsen setter utfor verdens største bakker i kamp om medaljene.

Det er viktig å hente impulser fra andre miljøer, mener sjelesørgeren Svein Jacobsen.

SVEIN JACOBSEN 59, gift med Anne-Kristin, fire barn, tre barnebarn. Bor i Lillestrøm. Er daglig leder i Synzygus, kontor for sjelesorg og veiledning. To dager i uka veileder han på Misjonskurset ved Gå Ut-senteret i Hurdal.

Brita Skogly Kraglund

Pinsevennen har delt sin arbeidsinnsats i tre hovedbolker:

Ti år som misjonær, ti år som pastor, og ti år som generalsekretær i Pinsebevegelsens Ytre Misjon (PYM.)       

Omsorg.
Interessen min for sjelesorg har jeg hatt gjennom mange år. Jeg er glad i mennesker. I tillegg har jeg alltid hatt en pastoral side i forkynnelsen, og vært opptatt av omsorgsog håpsdimensj onen.

Jacobsen har tatt en bachelor på Menighetsfakultetet ved siden av jobben. I tillegg har han i mange år lest litteratur om sjelesorg og studert ved Diakonova. En periode var han stipendiat ved Institutt for sjelesorg på Modum Bad og har pastoralkli—--hisk (PKU) utdannelse derfra,—

Sorg.

En traumatisk opplevelse i nær familie har nok også vært med på å føre meg i retning av den tjenesten jeg nå har. Min far tok sitt eget liv etter flere år med psykisk sykdom. Da måtte jeg jobbe mye med egen sorg og mange vanskelige spørsmål, noe jeg også fikk god hjelp dl under tiden ved sjelesorginstituttet. Det førte til en personlig modning og bedre innsikt i eget liv.

Jacobsen og flere andre så hvor mangelfull og tilfeldig personaloppfølgingen for misjonærer og ledere var i pinsebevegelsen, og ønsket å gjøre noe konkret med det.

Det ble opptakten til Synzygus, kontor for sjelesorg og veiledning for forkynnere og ledere i Pinsebevegelsen som ble opprettet i 1998 med Marit Landrø som leder. Sent på høsten i fjor overtok Svein Jacobsen hovedansvaret.

- Hva betyr navnet?

Det betyr medarbeider eller hjelper og er hentet fra Filip-perbrevet 4,3,

Venter.
- Hvor enkelt er det for medarbeidere i Pinsebevegelsen a. søke profesjonell sjelesorg?

Det sitter nok langt inne for en del, og derfor venter noen til problemene er blitt store. Dette kontoret er ment å være et fristed, der en kan komme for opplevelsene er blitt traumatisert. Alle kan i perioder trenge noen å snakke med som har tid til å lytte og tid til å være medvandrer. Når de først gjør det, sier mange: «At jeg ikke har tenkt på .dette før!» Jeg ønsker at dette skal være et sted som frigjør liv til tjeneste. Konfidenten skal få hjelp til å sortere egne tanker og følelser, og hjelp til egen refleksjon. Det er mest givende å jobbe forebyggende.

- Du hører mye som er tungt å bære?

- Ja. En del historier gjør sterkt inntrykk. Men jeg får også del i mye flott, og møter mange ressurssterke og oppegående mennesker. Men i perioder kan det bli for mye. Derfor går jeg til selv til veiledning.