På det fine leirområdet utenfor Caacupe er det liv og bevegelse. Igjen er det den tradisjonene ungdomsleiren som står i fokus. 50-60 ungdommer fra menighetene våre, holder på å installere seg. Noen har hatt en times reise, mens flokken på 16 unge fra nord, dvs» Pedro Juan Caballero og Ebenezer, brukte nesten et døgn på en tur som vanligvis tar 10 timer.

Det var et kraftig uvær som «laget bølger» på veien, ingen sure miner for det. nei. På kjøkkenet er Basilia og Carina allerede i full gang med å forberede det første måltidet. Og vi skjønner jo straks at dette ikke er noe de gjør for første gang. Apetitten var også på topp. Så kjelen ble nesten for små. Det var med stor takk til Gud i mitt indre over at alt likevel hadde ordnet seg så greit, da jeg kunne ønske den store flokken velkommen. Noen få dager i forveien kom det nemlig telegram fra vår brasilianske bror, som var kalt som bibellærer, at han var forhindret fra å komme p.g.a. flomkatastrofen i området han bor.

Men veteranen Josef Iversen og bolivianeren Miguel Ruiz trådde villig til i ellevte time med hver sitt tema. Josefs emne: Hvordan bli en seirende kristen, og Miguels: En kristen, lykkelig familie, viste seg å være høyaktuelle emner som sterkt engasjerte de unge. Hver dag vekslet forøvrig med gruppemøter, spørretimer, lek og idrett.

I kveldsmøtene, og ikke minst bønnemøtene, hvor også Kjell A.Johansen og Kitty og Knut Asplund fikk være til stor velsignelse og hjelp, opplevde vi en mektig åndens atmosfære.

Å være vitne til disse våre kjære paraguayske og norske ungdommer søke Gud under tårer og sønderknuselse slik, fylte en med en ubeskrivelig takknemlighet.

Tenk å få oppleve Guds kraft på en slik måte nettopp her på dette stedet som er et sentrum for helgen og Mariadyrkelse i Paraguay. Ja, jeg vet at for mange vil leiren stå som et rikt minne. Mange fikk oppleve et spesielt møte med Gud, og for oss alle var det dager som gav ny inspirasjon og kraft til bedre å stå rustet til å mote hverdagens små og store problemer.