Misjonssambandet innrømmer at de har ett språk på bedehuset og et annet når de ber om statlige penger til bistand.

Vi tilpasser språk til målgruppe, sier Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet (NLM), etter kritikk fra professor Terje Tvedt i gårsdagens Vårt Land.

Bistandsnemnda er glad for Brannfakkelen fra Tvedt. Pass på sjela, advarer Jørn Lemvik, generalsekretær i Bistandsnemnda.

Bistandsforsker Terje Tvedt utfordret i går misjonsorganisasjonene til å se hva tilgangen til Noradpengene har hatt å si for deres interne liv.

Tvedt sa at de gjennom sin tilknytning til det statlige bistandssystemet hadde utviklet en profesjonell tospråklighet, og mente systemet langt på vei hadde frarøvet dem retten til sitt eget prosjekt: å frelse sjeler.

Tar feil.

- Her tar Tvedt feil, sier Lemvik.

- Mener du at sjelefrelse ikke er misjonens primære oppdrag?

- Nei. Evangelisering og diakoni er likeverdig. Men hvis organisasjonene svelger for mye penger fra staten uten å være bevisste på hva dette gjør med deres egen identitet, kan det uten tvil føre til en skjev vektlegging av det ene oppdraget. Derfor synes jeg Tvedts utspill er interessant. Det hjelper oss til å stoppe opp og tenke oss om. Vi må eie vårt eget arbeid, samtidig som vi ønsker å drive et profesjonelt og godt bistandsarbeid, sier Lemvik.

Ottosen avviser at NLM er utydelige på hva de vil, men bekrefter at det snakkes forskjellig til Norad og blant fotfolket.

 Uproblematisk.

- Vi har mottoet "Verden for Kristus", og ønsker at verden skal bh frelst. Men vi ønsker også å drive et bra bistandsarbeid, og i møte med statlige myndigheter er det klart at det er dette vi snakkerom. Men gjør ikke alle det på denne måten? Vi tilpasser språkbruken til målgruppen. Jeg mener dette er uproblematisk, sier Ottosen.

Tvedt definerte NLM og Pinsebevegelsens Ytremisjon (PYM) som noen av de mest strømlinjeformede bistandsmottakerne. Det handler om normal oppdragelse å tilpasse språkbruken, sier PYMs generalsekretær Svein Jacobsen, men sier det er forskjell på å ha to språk og to oppdrag: Diakon! og evangelisering.

Her lager Tvedt kunstige motsetninger.

Han viser til at bistandssektoren har sin fagterminologi på linje med andre samfunnssektorer, men tror dette har hatt lite å si for hvor brennende lederne er i sine vekkelsestaler. Organisasjonene har derimot utviklet et tydeligere skille internt med egne «bistandsdepartement».

Under debatt.

- Dette visker, ikke ut vår egenart, men det pågår en konstant intern debatt om hvordan vi kan holde misjon og bistand fra hverandre, samtidig som vi skal se hvordan;, dette hører sammen, sier PYMlederen.                   ^?

PYM vil i år motta over 30 millioner kroner fra Norad gjennom BN.

- Er det hensiktsmessig evangeliseringsstrategisk å ha mye aktivitet knyttet opp til Norad, som jo ikke kan vare misjonerende?

- Jeg tror ikke vi slutter å tenke misjon og evangelisering. I en afrikansk kontekst vil man tenke at ord uten handling ikke er noe kvalitetsstempel. Kirkene skal være en tydelig sosial aktør, sier Jacobsen.

Norad har bedt organisasjonene være tydelige på sin identitet, og Lemvik mener organisasjonene og partnerne er i ferc med å arbeide seg inn igjen ps den ideologiske arenaen for bistandsfeltet, som man delvis forlot da det norske bistandseventyret startet for 50 år siden og fristet med finanser.

Sier ofte nei.

- Har dere anbefalt medlemmer å droppe en Norad-søknad, fordi prosjektet presses inn i en ramme man ikke kan stå inne for?

- Vi sier ofre nei til prosjekter når de er for lite profesjonelle Og det hender at vi sier at dette er for evangeliserende, og at Norad dermed ikke er den rette kanalen, sier Lemvik.     

Ottosen sier at et av hovedspørsmål for Misjonssambandet er om kravene de møtes med er gode Det kan skje at vi blir uenige med myndighetene, og da er det viktig at vi ikke gir etter fordi vi vil ha mest mulig penger, sier Ottosen