Bare et par dager etter min ankomst til Paraguay deltok jeg i en samling av misjonærer og innfødte brødre i «Filadelfia», Asuncion. Her har menigheten, som kanskje teller omkring 100 medlemmer, et meget prektig tempel. Det er Nils Ivan Kastberg fra Sverige som har virket her de senere årene. Han er sønn av Nils Kastberg, mangeårig misjonær i Brasil og siden i Argentina. Nils Ivan bygde sikkert temp­let i Asuncion etter ideer fra det store lokale som hans far, Nils Kastberg, bygde i Buenos Aires. Dessverre traff Jeg ikke Nils Ivan, som jeg jo kjenner fra hans «pur» unge dager, da jeg besøkte deres hjem i Buenos Aires i 1953. Han var for tiden i Sverige.

En argentiner ledet virksomheten. Den lille samlingen av innfødte brødre gav et nokså godt bilde av den ringe framgang, som vår misjon i Paraguay har hatt hittil. Det talte sitt kraftige språk om behovene for vitner i dette «mørklagte» land. «Filadelfia» er navnet på menigheten i Asuncion,

som nevnt, men navnet har også blitt en be­nevnelse på virksomheten på andre kanter av landet. Jeg synes navnet sier lite og tolker ikke på noen måte den bevegelse som vi som pinsefolk tilhører. Det burde være ,en bedre felles benevnelse på menigheter og grupper ute li landet, som for øvrig har status som lokale menigheter. Således kalles virksomheten i Caacupe, hos Iversens for eksempel, også for «Filadelfia», men er naturligvis en lokal-j styrt virksomhet under ledelse av våre misjonærer. Men idet er naturlig med det fellesskap, som råder mellom skan­dinaviske misjonærer, her som ellers i landene i Sør-Ame-rika, hvor forholdene ligger så vel til rette for dette.

Det er ikke mange hundrer av medlemmer i våre menigheter i Paraguay, enda noen vekkelser her og der den senere i tiden fort kan forandre på dette forhold. Men det var meget i gledelig for meg å få anledning til å tale til de paraguayske l brødre ved bibeltimen i Asuncion. Sammen med våre  norske misjonærer deltok jeg også i et par offentlige møter.

Til kapittel 4: Hos Bybergs i Ypacarai