Arbeidet
på stasjonen her i Paso
er stort allerede, og det vil
bli vanskelig for oss å
etterkomme alle behov når
Anna (Strømsrud) i disse
dager reiser hjem til en velfortjent
ferie i gamlelandet. Heldigvis
har vi fått tak i en innfødt
evangelist, men hvem skal underholde
ham? For første gang
i fjor til skoleåret begynte,
hadde Anna en internatskole
med 9 skolebarn. Det er et stort
behov, da disse barn kommer
fra steder som ligger 8—12 mil
borte. Men også på
stedet her er det mange barn
som kommer til skolen. Det var
jo derfor spørsmål
om vi kunne fortsette med denne
internatskolen, noe som vi har
gjort i tro. Med to norske og
en innfødt evangelist
blir det sikkert nok å
gjøre. Alle skal ha mat
hver dag, skole, fire klasser
i to skolerom som ikke er helt
ferdige, kveldskole to ganger
i uken og møter søndag,
tirsdag, torsdag og lørdag.
Godt er det at vi har to flinke
indianer j enter til å
hjelpe til på kjøkkenet.
Møtevirksomheten
er en oppmuntring. I det siste
er mange kommet fram og sagt
at de vil tilhøre Jesus,
og flere tror vi er kommet igjennom
til frelse. De er flinke til
å vitne og be i møtene.
Lørdagene har vi spesielle
møter for dåpskandidater.
Det er gilde samvær. —
Hele stasjonen og de nærmeste
indianerfamilier har nå
elektrisk lys. — Hospitalet
er ikke riktig ferdig ennå...
men det er en vakker bygning
og har allerede fått tjene
til mange sykes lindring og
helbredelse. |
|
Overnatting har vi også
hatt. En syk gutt, 12 år,
helt nedbrutt av malaria, var
her en uke. Etter at gutten
fikk behandling, god mat og
åtte dagers opphold, ble
han som et annet menneske. Det
er bare en mening om ham dersom
han ikke hadde kommet hit —
—
I
påsken har vi hatt riktig
gilde samvær. Br. Leonard
Pettersen har fått en
god inngang blant våre
venner — indianerne — og de
lo høyt da vår
bror uttrykte seg på guarani,
nemlig ipora (vel og bra).
Om
ettermiddagen langfredag var
det som vanlig møte i
skolen. I ettermøtet
kom mange fram til forbønn,
deriblant trollmannen på
stedet her.
Påskedag
kulminerte høytiden med
dåp kl. 14 og møte
i skolen etterpå. Også
på dette møte kom
flere fram til forbønn
... Det var så gildt å
snakke med nevnte trollmann
i og høre ham fortelle
at trollsakene hadde han kastet
i elven. Den store stokken,
innhulet som et stort trau som
de pleier å ha berusende
drikker i (chica), skulle jeg
få kjøre hit til
stasjonen.
Så
har vi store forventninger til
våre venner som ble døpt,
et ungt ektepar. Br. Calito
(som forresten er en bror av
trollmannen) er et godt evangelistemne.
Be for ham! Vi ser fram til
den dag da vi kan sende vår
første evangelist ut
på feltet.
Til kapittel
7: Leonardo i Paso Caden |
