ØKONOMI

Når det gjelder dette emnet, vil jeg vise til de livsforhold som de beveger seg i, og må forholde seg til.

Ava Katuete’ene lever for det meste av mais og mandioka (mandi’o), som blir komplettert med jakt, innsamling av skogsfrukter, samt i mindre grad fisking. Jordbruket er s.k. sveiebruk (roza). Skogen blir da hugget ned med øks. En prøver da å få store trær til å rive med seg mindre trær i fallet. Dette skjer i tørketiden om vinteren. Nedhogsten tørker en tid, og i juli-august blir det hele brent  opp før regntiden begynner i september. En planter så når det begynner å regne. Åkeren er da dekt av aske og halvbrente stokker. Ofte gjøres hogst og sveie-arbeid i fellesskap (minga guasu). Så deler en området mellom de familiene som har deltatt i arbeidet. En sår ved å bruke en stokk med spiss ende. Denne kalles yvyra haka. Det viktigste jordbruksprodukt er mais (avati)., som da bestemmer jordbruket og tidene for de andre produktene, ettersom det fins en religiøs fest for hver enkel etappe i kultiveringen: før skogen blir brent, før plantingen, når plantene er omkring en halv meter, når frukten er dannet, når en kan høste grønn mais, og nåe en kan lage den første gjærede drikk (chica eller kaguy). Forøvrig dyrkes det bønner (kumanda), gresskar (kura pepe eller zapallo), tobakk (pety), søtpoteter (jety), sukkerrør (kakuare’e) etc..

Men det daglige brød er både hos indianerne og hos mestisene mandioka. Dette er en rotefrukt på størrelse fra en gulrot til opp til en halv meter. Den skrelles, og kokes så til den bli mør. Indianerne bruker ikke bladverket.

I mindre målestokk drives oppdrett av høns, gjess og gris, samt endel ville dyr som påfugl, papegøyer, og noen har hest, esel og kyr. Husdyrene omtales som “mymba”. Men nesten alt kjøttet som en spiser, kommer fra jakt i skogen. Dog har bruken av ku-kjøtt  tvunget seg fram  på grunn av at det blir stadige mindre med vilt. Egne husdyr bli bare slaktet ved spesielle anledninger.

Av skogsdyr som oftest bli fanget, kan nevnes hjortedyr (guasu), akuti, villsvin (kure kaaguy), indisk smågris (apere'a), beltedyr (tatu), jabali (tajasu cati), perdiz-fugl (ynambu og ynambu guasu), tapir etc.. Vanligvis foregår jakten ved at en sette opp feller.

For større dyr brukes lassoslignende feller kalt ñuha, og for mindre dyr brukes feller laget av diverse stokker, kalt monde. Hver familie kan ha mange slike feller. En jakter også med hunder, machete, pil og bue, og i noen tilfeller med gevær. 

Fisket er en annen viktig aktivitet. Det brukes da fiskekroker, feller, eller så brukes en giftig plante kalt ysypo timbo. Barken legges i små bekker, og fisken lammes, og er da lett å fange. Når det gjelder innsamling i skogen, så er det rettet mot diverse skogsfrukter, spiselige larver, margen på palmen etc.. Spesiell er innhøstingen av yerba. Det er trær på størrelse av epletrær. En hogger ned alle smågrenene med blader. Dette blir tørket på et stativ. Under dette stativet vedlikeholdes en liten ild. Etter at det er tørt, blir yerba'en banket med en stokk, og samlet i sekker. For å få tak i denne yerba'en,  må en ofte søke langt inn i skogene, og det kan være meget slitsomt å frakte dette ut av skogen.

Yerba brukes som en te--infusjon, enten kald eller varm, og kalles da henholdsvis  terrere eller mate, og drikkes både av indianerne og mestisene.

Det samles også vill honning i skogen. En finner bikubene i hule trær. Den som finner en slik bikube, har en viss rett over den, og lar endel være igjen, slik at biene kan fortsette å lage honning.

Det viktigst i indianernes økonomi er jorden, og dessverre har svært mange indianere gjennom lange tider vært slaver på egen jord. De har bodd på områder som legalt har tilhørt et eller - annet firma eller privatperson. Ofte er denne jorden satt under oppsyn av en eller flere oppsynsmenn, den ene under den andre, og nederst indianeren, som oftest ble utnyttet som billig arbeidskraft. Betalingen ble gitt i form av matvarer og brennevin. og til meget høy pris. Det.  hele ender ofte med at indianerne blir  slave p. g. a. Ubetalelig kreditt. Dette systemet er under en viss forbedring, ettersom indianerkoloniene får jord i eget navn. Men likevel er dette en trusselen når de arbeider som landarbeidere rundt omkring. 

SIDE 3