GUARANI-LANDSBYER
(kolonier).
Vanligvis
så dannes Chiripa-kolonier
i større åpninger
i jungelen,
og helst i nærheten
av elver.
De har mistet tradisjonen
med de gamle felleshusene.
Disse er blitt erstattet
av hytter
som tilhører hver kjernefamilie.
Men en setter opp
hytten eventuelt i nærheten
av den storfamilie (ty'y) som
en tilhører.
Det
er ikke mange av de tradisjonelle
verktøyene
som brukes i dag.
Både økser,
machete etc.
er
de samme som den øvrige
bondebefolkingen bruker.
En har mistet tradisjonen
med å lage å lage
leirkrukker,
og bruker i stedet
de krukker paraguayerne lager,
eventuelt av metall.
Men en bruker
fortsatt store, tørre
gresskar,
som er åpnet
i den tynneste enden.
Gresskaret bæres
i et nett, (hya),
og brukes for å
frakte vann.
Likeså
lager en buer
av en palmesort (guajavi),
eller av
alecrin (yvyra pepe)
, og piler
(ju'y) med fjær,
samt spyd av
alecrin. Men bruken
av pil og bue har blitt mye
erstattet av gevær.
Men de fleste er enda
dyktige buetskyttere.
Kvinnene
lager hengkøyer
av bomull eller av andre fibrer. Det
som mest.
preges av tradisjonen,
er de religiøse
festene, og det som hører
til dette. En bruker alltid
mbaraka, et lite gresskar fylt
med gryn eller lignende. |
|
 Under
dansen bruker mennene disse
til å riste med for å
danne takt. Videre brukes kors
dekt med fjær- kuruzu
ypoty
samt takuapu, bambusstokk
på cirka 80 cm og varierende
tykkelse og en får en
dump lyd ved å slå
stokken mot bakken. Kvinnene
som bruker disse, står
på en rekke. De har ofte
malt innen med rødfarge.
Alle bosetningene
har et gudehus kalt tupa'o
med diverse elementer
til seremonielt bruk.
Mangelen
på konservering av spesielt
materielle ting i kulturen,
har gjort at mange forfattere
betrakter Ava Chiripa-kulturen
som den "siviliserte"
guarani-gruppen. Men denne “siviliseringen”
kan være mer overflatisk
enn først antatt, noe
som demonstreres i de følgende
sidene.
SIDE 4 |
