STARTSIDEN   VÅRE SIDER    MISJON    BOKPROSJEKTET   PARAGUAY   INDIANERNE   FILM   BILDER   SØK   LINKER   OVERSIKT   KONTAKT

 

Tilbake til misjonærsiden

 Forrige kapittel - Neste kapittel

 

  Kapittel 5

Pionermisjonærene

”Ut til Paraguay”

  Med hundehvalp i soveposen!

 

 Så fulgte det en travlere tid, og utallige var de utflukter som ble foretatt i forskjellige retninger for å undersøke terrenget og mulighetene for å starte opp med et misjonsarbeidet blant indianerne der nord. Det var ingen lett sak, for myndighetene selv hadde visst knapt greie på hva som var «tierra fiscal» (statens eiendom) eller ikke. Vi ville jo helst ikke oppleve Tranquerita om igjen. Til fots og pr. hesterygg gikk det dagevis gjennom skogen. Utallige var de netter vi måtte overnatte i skogen eller på de åpne sletter utenfor en eller annen kvegfarm. Men det var sommeren og varmt, så da kan en jo sove hvor som helst. Jeg glemmer aldri en natt etter at søster Bergljot og jeg, støle etter den daglange rideturen (jeg for min del hadde aldri sittet på en hesterygg før), krøp under et pledd utenfor innhegningen av en av disse kvegfarmene. Det var allerede mørkt da vi nådde fram, så det var ikke så mye av omgivelsene vi kunne skimte. Hele natten syntes vi at vi hørte underlige lyder omkring oss, lyder som på en eller annen måte i grunnen var så velkjente, men vi kunne ikke begripe hva det var. Men om morgenen fikk vi se en veldig flokk på flere hundre sauer som hadde vært våre nærmeste naboer under nattens løp, så der hadde vi forklaringen på den underlige, men allikevel så velkjente lyden!

Før vi drar videre, hilser vi på kvegfarmens capataz. Kona hans kommer imot oss i blomstret bomullskjole og en hårtopp så høy som en høysåte og

 

med store kammer i. Tykke gullringer henger i ørene. Hun svinger seg grasiøst med 2 gamle kopper fulle av skår med ramsvart kaffe i, som hun byr oss. I kaffen heller hun en masse sukker, som hun stolt forteller er av egen avling. Den smakte fortreffelig.

Arbeiderne er allerede i sving med sine gjøremål. Noen av dem holder på å tørke kjøtt. De skjærer lange remser, som de henger over en lang snor, til tørk i solen. Dette kjøttet kalles for chaqure og på den måten kan de oppbevare kjøtt i månedsvis.

Andre er opptatt med å temme unghester som de henter fra en innhegning, en innhegning som er helt spesiell i sitt slag. Den består nemlig av en eneste lang og høy kaktushekk med truende pigger på alle kanter!

Lengre borte ser vi noen som har begynt å svi av gresset. Det er også noe som må gjøres rett som det er, for ellers vil det bli for tørt og seigt for kveget. Jo, her var det visst nok å gjøre.

Tilbake til misjonærsiden

 Forrige kapittel - Neste kapittell

 

Copyright ® 2012 www.pymisjon.com