Så
fulgte det en travlere tid,
og utallige var de utflukter
som ble foretatt i forskjellige
retninger for å undersøke
terrenget og mulighetene for
å starte opp med et misjonsarbeidet
blant indianerne der nord. Det
var ingen lett sak, for myndighetene
selv hadde visst knapt greie
på hva som var «tierra
fiscal» (statens eiendom)
eller ikke. Vi ville jo helst
ikke oppleve Tranquerita om
igjen. Til fots og pr. hesterygg
gikk det dagevis gjennom skogen.
Utallige var de netter vi måtte
overnatte i skogen eller på
de åpne sletter utenfor
en eller annen kvegfarm. Men
det var sommeren og varmt, så
da kan en jo sove hvor som helst.
Jeg glemmer aldri en natt etter
at søster Bergljot og
jeg, støle etter den
daglange rideturen (jeg for
min del hadde aldri sittet på
en hesterygg før), krøp
under et pledd utenfor innhegningen
av en av disse kvegfarmene.
Det var allerede mørkt
da vi nådde fram, så
det var ikke så mye av
omgivelsene vi kunne skimte.
Hele natten syntes vi at vi
hørte underlige lyder
omkring oss, lyder som på
en eller annen måte i
grunnen var så velkjente,
men vi kunne ikke begripe hva
det var. Men om morgenen fikk
vi se en veldig flokk på
flere hundre sauer som hadde
vært våre nærmeste
naboer under nattens løp,
så der hadde vi forklaringen
på den underlige, men
allikevel så velkjente
lyden!
Før
vi drar videre, hilser vi på
kvegfarmens capataz. Kona hans
kommer imot oss i blomstret
bomullskjole og en hårtopp
så høy som en høysåte
og |
|
med
store kammer i. Tykke gullringer
henger i ørene. Hun svinger
seg grasiøst med 2 gamle
kopper fulle av skår med
ramsvart kaffe i, som hun byr
oss. I kaffen heller hun en
masse sukker, som hun stolt
forteller er av egen avling.
Den
smakte fortreffelig.
Arbeiderne
er allerede i sving med sine
gjøremål. Noen
av dem holder på å
tørke kjøtt. De
skjærer lange remser,
som de henger over en lang snor,
til tørk i solen. Dette
kjøttet kalles for chaqure
og på den måten
kan de oppbevare kjøtt
i månedsvis.
Andre
er opptatt med å temme
unghester som de henter fra
en innhegning, en innhegning
som er helt spesiell i sitt
slag. Den består nemlig
av en eneste lang og høy
kaktushekk med truende pigger
på alle kanter!
Lengre
borte ser vi noen som har begynt
å svi av gresset. Det
er også noe
som må gjøres rett
som det er, for ellers vil det
bli for tørt og seigt
for kveget. Jo, her var det
visst nok å gjøre.
|