Høvdingen som ville ha særbehandling.

Til side 10

 Så kunne byggingen av landsbyen ta til. Indianerne var vant til at høvdingene stod og så på mens de andre arbeidet. Det kunne ikke Kaleb gå med på. Derfor fordelte han arbeid til både høvdingene og folket. Mennene ble satt til å hugge hjørnestolper til et mønsterhus på 10x4 m. med to rom , hvert på 4x4 m., med en åpen gang i midten . Kvinnene dro bort til elva for å samle sivgress. "Således drev alle så nær som høvdingene og arbeidet. Det ergret meg naturligvis at høvdingene holdt seg for gode til å arbeide. Jeg sa dem at jeg for min del arbeidet fordi kroppen min trengte til det, og at jeg ikke ville vite av noe dagdriveri av dem heller."

Alle husene ble så reist omkring hovedbygget og med fasaden vendt mot landsbytorvet Ingen fikk bygge som de selv ville, men de måtte først få nordmannen til å stikke ut tomta. Den eneste som protesterte mot nyordningen, var høvdingen Bendite. Da Kaleb kom tilbake fra Las Lomitas hvor han hadde hentet posten, hadde høvdingen tatt seg selv til rette:

"Høvdingen Bendite satte mange ganger min tålmodighet på prøve med all sin trassighet. Det var om å gjøre å få alle husene i lik linje, så ikke et hus skulle stikke ut i forhold til de andre. Bendite mente han hadde rett til å gjøre det som falt ham inn. Da han igjen begynte å bygge huset sitt utenfor byggelinjen, forstod jeg at han snart fikk oppviglet alle de andre om han ikke denne gangen fikk se at jeg var sjefen. Derfor gjorde jeg kort prosess og rev ned alle staurene i veggene uten å bry meg om den rasende indianeren. Denne handlingen synes nok brutal, men når en først på en slik måte har vist sin autoritet overfor indianerne, har en dem som snille barn en  lang tid framover

Jaguarerer, moskitoer, jordlopper og svarte fluer.  

Jaguarene trakk seg tilbake ved morgengry, men hørtes om nettene. Da ble det god anledning til å bli fortrolig med alle jungel lydene, for varmen var så intens at det ikke var mulig å få sove. Den unge misjonæren svettet seg igjennom mang en tropenatt. Det verste var moskitoene. Moskito-nettet var av en så dårlig kvalitet at det var like mange moskitoer på innsiden av nettet enn utenfor! Som en god nummer to av plageånder kom jordlopper og svarte fluer.

 Pirana-fisken som bet runde hull

Pirana-fisken skulle han forsøke å fiske flere ganger i Sør-Amerika, senest i Colombia der den ganske enkelt bet over fiskesnøret. Verre var det å bli bitt av den samme fisken.

"Jeg er blitt bitt av pirana i Paraguay-floden. Den bet runde hull i bena mine- noe mer uhyggelig fiskeredskap skal en lete lenge etter: En perfekt sagkniv, uten noe smutthull i det hele tatt. Skulle en drive en bøling over en elv, måtte en først slakte en ku eller okse og kaste denne ut. Ellers ville mange dyr gå tapt på grunn av den blodtørstige piranaene.

Etter måltidene var det å finne seg en skarp trepinne og begynne å grave ut jordlopper.

"Å ta ut en eller to jordlopper er en ting, men når det gikk opp til 12 stykker om dagen, syntes jeg det ble plagsomt."

Jordleppene gravde seg inn i huden på alle de hardeste stedene under føttene. Når de først hadde funnet et krypinn, klekket de ut en mengde egg.

To slags svarte fluer var særlig plagsomme midt på dagen. Det ene slaget gikk etter øynene og gjorde dem såre. Det andre slaget satte seg som klegg og etterlot seg svarte flekker som

straks etterpå begynte å klø noe aldeles forferdelig. I store svermer krøp de oppover kroppen fra føttene og gjorde en aldeles forstyrret av smerte og kløe

Et annet plagsomt insekt kunne minne om flått eller blodmidd.  Garapato het det på spansk Insektet hadde den egenskapen at når den først hadde satt brodden eller sylen sin inn i noe, så fortsatte den å suge blod, enten en forsøkte å fjerne den eller ikke. "Jeg kjente ikke noe til det den gangen inne i skogen, så jeg prøvde å fjerne det som et hvilket som helst annet insekt. Men da det satt bekende fast, rykket jeg like så godt ut det jeg fikk med. Det sørgelige var at alle disse insektene ufrivillig hadde latt igjen sine syler, og det fikk jeg føle hele 4 måneder etterpå."

Han spiste og åt som en indianer.

Maten ble tilberedt på indianervis. Den bestod for det meste av tørket kjøtt og fisk. Indianerne spiste det halvråttent, og noen annen måte å tilberede kjøttet på ,var ukjent. Fisken ble stukket på en trepinne og stekt. Så ble pinnen med fisken satt ned i jorden ved ilden, og endelig ble den spist ved hjelp av fingrene. Kjøttet ble varmet litt, før det skulle tjene som føde. Ferskt kjøtt var en sjeldenhet. Det måtte lages til omgående, for neste dag var det alt bedervet.