|
Ofte ble
indianerne beskyldt for tyverier,
bla av kveg. Kvegfarmeme kom
til nordmannen og klaget. Som
oftest viste det seg ikke å
være noe hold i disse
anklagene. Men ryktet om bosetningen
langs Pilcomayo-elven spredte
seg til andre stammer som også
ønsket å slå
seg ned i det samme området.
En gang slo en helt fremmed
indianerflokk seg ned sammen
med pilaga- indianerne. Noen
av disse gjorde seg skyldige
i kriminelle handlinger og kvegfarmerne
la igjen skylda på Pilaga-indianeme.
"Det eneste
jeg kunne si til dette, var
at disse indianerne ikke hadde
værtunder min innflytelse.
Det var nemlig en kjensgjerning
at de indianere som gjennom
meg hadde hørt evangeliet
om frelsen i Jesus, hadde oppført
seg på en helt annen måte
enn før.
Det som forundret
vinselgerne mest, var at de
av mine folk som før
hadde vært de verste drankere,
nektet å drikke noen ting.
De sa bare at jeg hadde forbudt
dem å drikke.
En gang like
før algaroba-frukten
var moden, skulle jeg reise
til Las Lomitas. Jeg lot da
høvdingen. Morene, vite
at om jeg fikk se en eneste
drukken indianer når jeg
kom tilbake, ville jeg straks
ta alt jeg hadde i huset mitt
og reise til andre indianere.
Jeg var særlig spent på
hvordan det ville gå,
for innen jeg kunne komme tilbake,
kunne de ha drukket og drept
mange dersom de fulgte den skikk
de hadde i tidligere år.
Jeg kan ikke si annet enn at
jeg ved min hjemkomst ble forundret
over ikke å se en eneste
av dem så meget som halvdrukken
engang. Både var jeg selv
og andre folk i distriktet forundret
over det som skjedde! |
|
Det ble regn
allikevel.
Veichi het en
ung høvdingsønn
som ville bli kristen. Han var
intelligent og var på
god vei til å lære
seg å lese og skrive.
Han hadde alt lært seg
mange bokstaver i alfabetet.
Det var ikke bare denne gutten
som hadde fått lyst til
å bli en kristen, men
de fleste av dem.
"Det var
naturligvis en del som tok på
seg denne masken for å
være godvenner med meg,
men den måten de begynte
å leve på og allting,
vitnet om at det var kommet
noe nytt inn i deres liv. Et
av de største bevisene
på dette var den interessen
de viste for møtene om
kvelden. Nesten alle, kvinner,
barn og menn troppet opp foran
huset mitt. Det var en glede
å se hvor alvorlige de
var når jeg bad til Gud.
"
Det var en gang
det ikke hadde regnet på
lenge . Trollmennene hadde nok
også forsøkt å
trylle fram regnet, men uten
resultat. Så en dag kom
en høvding til misjonæren
og sa: " Hvorfor kan ikke
du sende et bud opp til Gud
for å få regn til
plantasjene våre?"
"Jo, det ville han gjeme
gjøre. "Om Gud vil,
kan han gi oss regn allerede
i morgen", føyde
han til. Litt etter kom en annen
høvding i samme ærend
.
"Jeg behøver
ikke å skrive om at jeg
bad den kvelden! Himmelen har
vel sjelden vært så
fri for en skydott som denne
kvelden da jeg satte Guds trofasthet
på prøve. Jeg hadde
for lenge siden fått plukket
ut av meg dette å skulle
være noe selv, så
om skammen skulle komme fra
indianerne, hadde jeg bare lagt
skylden på Ham som hadde
sendt meg til disse folkene.
Men hvor takknemlig jeg var
dagen etter over å få
se noen unger i leiren klatre
ivrig opp på gresstakene,
speide mot syd og deretter sende
ut noen rop at nu kom regnet.
Jo, vi fikk regn, og regn i
overflod også den gangen."
|
