Lengua-indianerne

 I den paraguyanske delen av Gran Chaco kom han raskt i forbindelse med en ny indianer­stamme, nemlig Lengua-indianeme. Situasjonen for Lengua-indianerne var om mulig enda verre enn for Pilaga-indianerne. All jorda tilhørte de hvite, men fordi indianerne ikke lot de hvites inngjerdinger være i fred, ble de enda mer hundset her enn på den argentinske siden.

For å gjøre en lang historie kort så hjalp han denne stammen med en innhegning i urskogen der de kunne få bo i 5 år framover. Vi oppsummerer denne tiden med Kaleb Hansens egne ord:

"Etter å ha gjort hva gjøres kunne for indianerne, reiste jeg til Asuncion, hovedstaden i Paraguay, hvor jeg tok meg plass som musiker og livnæret meg som baker."

Musiker og baker.

Han får plass som fløytist ved et symfoniorkester, begynner å studere musikklære, piano, sang og tegning\maling ved Atheno Paraguyano mens han ved å bake brødvarer for byens raskt voksende befolkning skaffer seg nødvendige biinntekter.

         I Paraguay spilte han i et symfoniorkester og var bla med på «Sesongens andre og siste konsert» i Nasjonalteatret i Asuncion, onsdag 12 november 1937. Besetningen av fløyartister i orkesteret var på 3 mann, og Kaleb var fløytesolist i et orkester som talte 60 musikere. Programmet bestod denne høstkvelden av verker av Wagner, Beethoven og Grieg. Av sistnevnte komponist ble La muerte de Asas (Åses død). Dama de Amtra (Amirsis dans) og En el hall del rey de la montana ( I Dovregubbens hall) spilt. 

  I Paraguay studerte han piano i 2 år hos prof. Miguel Morosoli og l år sang hos Madame de Tumanoff. I Ateneo Paraguayo fikk han godkjente papirer som lærer i musikkteori og tonelære.

Lærere og elver ved muslkkhøyskolen Ateneo Paraguyano. Kaleb Hansen øverst til venstre